Hva ville en hage vært uten en plen som gjennom sin eksistens gir liv til tomten din og inviterer til hyggelig samvær. En gressplen gir plass til både hagefesten og nabolagets årlige kubbturnering, eller kan rett og slett bare være et fint sted å slikke sol. Tenk igjennom hvordan du vil bruke plenen din før du sår den, så kommer den til å gi deg mye glede.
Den beste tiden å så en gressplen på er tidlig vår eller høst når temperaturene er lavere og været fuktigere. Det er nemlig viktig at en nysådd gressplen holdes fuktig hele tiden for at gressfrøene skal ha så gode sjanser som mulig. Vann derfor lite men ofte fra det er sådd til grønne gresstrå dukker opp. Da kan du i stedet gå over til å vanne færre ganger men mer hver gang, ca. 25 mm vann i uken er passe for en gressplen.
Hvilken type gressfrø du skal velge avhenger dels av hvordan du har tenkt til å bruke gressplenen, og dels hvilke forutsetninger din hage har. Det finnes sorter som egner seg bedre på fuktige og skyggefulle områder mens andre sorter trives bedre på solfylte steder der det også kan bli litt tørrere. Mange etterstreber en holdbar gressplen som tåler lek og slitasje og velger derfor en frøblanding som inneholder mye rødsvingel som tåler tøff lek og slitasje. En annen sort som er vanlig er engelsk raigress som etablerer seg raskt og gir gode forutsetninger for at de andre sortene skal gro.
Som med så mye annet begynner jobben med å anlegge en gressplen med forberedelsene, for å lage så gode forutsetninger som mulig og for å få et bedre resultat. Har du områder som er vannfylte bør du drenere disse områdene, noe du kan lese mer i guiden for å opparbeide hagen. Har du en gammel gressplen du skal erstatte bør du bruke en jordfreser som du kjører over området med minst to ganger i ulike retninger.
Underlaget til gressplenen bør bestå av 20 – 30 cm harpet matjord, dvs. at alle stener er fjernet. Hvis du kjøper ny jord så sørg for at den er uten fremmede arter som bjørnekjeks eller parkslirekne, disse er det nesten umulig å bli kvitt. Du kan også med fordel blande inn sand i jorden for å gi ennå bedre forutsetninger for gressplenen, men unngå jordblandet sand som holder dårligere på næringen. Sist men ikke minst, det kan være en god ide å ta en jordprøve som viser blant annet ph-verdien i jorden og om du behøver å tilsette noe for å få en god kjemisk balanse i jorden.
Jorden der du skal så gressplenen skal stampes og jevnes ut slik at du får den overflaten du vil ha. Dette må gjøres gjentatte ganger ettersom jorden synker sammen ulikt. Stampingen kan du enten gjøre ved å gå med små skritt over hele overflaten eller med en valse. Sørg også for å få et fall bort fra hus og andre bygninger for å unngå fuktproblemer. Med en jevnet og stampet overflate skal du nå dra løst over med en jernrive og åpne opp en til to centimeter ned i jorden før du sår. Du behøver ikke bruke gjødsel når det er nysådd da frøene i seg selv har den næringen de behøver den første tiden. Derimot er det bra å gjødsle noen uker etter at gresset har kommet opp.
Gress kan gro litt ujevnt og det kan bli bare flekker, men da er det bare å reperasjonsså på disse stedene og fortsette å holde overflaten fuktig. Har det blitt søkk i overflaten noen steder til tross for at du var nøye med forarbeidet kan disse stedene etterfylles og reperasjonssås med mer gressfrø.
Tommelfingeregelen er at du kan klippe gresset for første gang når det er en tommel langt, dvs. ca. 7 cm. På den måte venner du gresset til at det ikke skal være lengre enn dette og kommer da i stedet til å vokse på bredden, noe som gir en tett og fin gressplen. Hvis du klipper ofte så blir ikke gressavfallet så langt og kan med stor fordel ligge igjen på plenen og bli til næring for gresset.
En tett og frodig gressplen er det beste for å forhindre at ugress etablere seg, men hvis ulykken først er ute er det viktig å fjerne de uvedkomne gjestene med en gang. På den måten rekker de ikke å spre seg, hvilket vil innebære ennå mer jobb med å fjerne ugress.
Vann ved solnedgang slik at vannet ikke dunster bort men kommer til nytte for gresset. Ta hensyn til eventuelle vanningsforbud.
Klipp gresset ofte så blir gressplenen tettere og du slipper å ta hånd om gressavfallet som i stedet kan bli liggende som næring til gressplenen.
Tenk litt på utformingen av din nye gressplen og vurder å planlegge for en robotgressklipper. I tillegg til at du slipper å klippe gresset har det vist seg at den også holder ugresset borte ved å gi gresset de beste forutsetningene, og dessuten holder den sultne brunsnegler borte. Da slipper du både masse manuell jobb og kan unngå mye sprøytemidler.
Skaff en spredervogn som gjør det enklere å spre gressfrøene jevnt, denne kan du også bruke senere til å gjødsle gressplenen. Om vinteren kan du bruke den til å salte oppkjørselen.
Installer en robotgressklipper så slipper du å tenke på å klippe gresset selv. Den klipper dessuten ofte, noe gressplenen har godt av. Mange sier også at brunsneglene ikke trives så godt i en hage med robotgressklipper.
Vær nøye med å bruke matjord av god kvalitet uten steiner, og at overflaten er godt stampet og godt jevnet ut. Da har du lagt et godt grunnlag for en fin gressplen.
Velg en bra gressklipper som du trives med, gjerne en elektrisk slik at du ikke forstyrrer sommerens rolige kvelder.
Følg vår steg-for-steg-guide som hjelper deg med å lykkes med å anlegge og så gressplen.
Begynn med å planere området der du har tenkt til å ha din nye gressplen, og finn ut om du behøver å drenere noen steder, noe du i så fall gjør først.
Kontroller matjordens tykkelse og kvalitet, sørg for at du har et lag på ca. 20-30 cm. med fin matjord uten steiner, og at pH-verdien hverken er for høy eller lav, pH rundt 6-7 er bra.
Jevn ut jorden med en anleggsrive eller rake og fjern alle steiner fortløpende.
Når du har en noenlunde jevn overflate begynner du å valse over med en plenvalse eller kaller inn alle naboene og tramper over hele overflaten i små steg i flere omganger.
Når overflaten er trampet/valset for første gang skal du gå over og jevne ytterligere og passe på så det ikke finnes noen søkk. En bra metode er å bruke en stige som du drar etter deg i et tau mens du går over overflaten i flere ulike retninger. Sørg for at du har fall bort fra hus og bygninger.
Fyll deretter søkkene med mer jord, tramp over igjen og jevn ut. Dette kan du behøve å gjøre gjentatte ganger før du er helt fornøyd med resultatet.
Før du skal så frøene skal jorden kultiveres, noe som betyr at den må løsnes en til to centimeter dypt. Bruk en rake og dra lett over overflaten, dette skaper en bra grobunn for gressfrøene.
Bland gressfrøene godt og spre deretter gressfrø ut over hele overflaten, enten for hånd, eller ennå bedre, med en spredervogn. Den gjør det enkelt å spre frøene jevnt over hele overflaten, og senere kan du bruke den til gjødsling.
Rør rundt i jorden med en rake slik at alle gressfrøene garantert har god kontakt med jorden.
Avslutt såingen med å rulle over overflaten med plenvalsen igjen noen ganger for å trykke sammen jorden og skape ennå bedre kontakt mellom gressfrøene og jorden.
Nå gjenstår det bare å vanne lett så hele overflaten holdes fuktig, noe du må gjøre ofte så din nysådde gressplen ikke tørker ut.
Når gresset har begynt å gro og de grønne bladene titter opp kan du vanne med større mengde og behøver heller ikke vanne like ofte. En gressplen behøver ca. 25 mm vann i uken, noe som er lett å holde kontroll på med ett målebeger.
Når hele overflaten begynner å bli grønn kan du med fordel begynne å gjødsle litt forsiktig i forbindelse med vanning.
Første ganger gresset kan klippes er når gresset er ca. 7 cm. langt, dvs. tommelfingelregelen er en tommel langt.
Har du fortsatt søkk eller bare flekker kan du bruke toppdressing og reperasjonssåing. Glem ikke å holde disse områdene fuktige hele tiden når gresset gror.
Klipp deretter gressplenen ofte, da slipper du ta hånd om gressavfallet, i stedet kan du la det ligge som næring til jorden. Dessuten vokser gresset mer i bredden og du får en tettere gressplen med mindre risiko for ugress.
