De senere årene har det kommet nye byggeregler som gir deg lov til å bygge inntil 50 kvadratmeter med maksimalt 4,0 meter mønehøyde. Dette forenkler hele byggeprosessen og er perfekt å utnytte hvis du vil bygge deg et uthus, hobbybod eller lignende. Det er også et utmerket prosjekt for å utvikle dine kunnskaper som hobbysnekker da du må gjøre veldig mange ulike momenter.
Uansett om du skal bygge en liten bod eller uthus så kan du bruke samme type konstruksjon. For mindre bygninger står man litt friere til å velge dimensjoner og konstruksjonsløsninger da spennviddene er korte, hvilket gjør at man ikke behøver å lage konstruksjonstegninger på samme måte som for en bolig.
Som fundament kan man grave med ferdigstøpte fundamenter, støpe egne eller bruke murblokker, alle metodene er godt egnet for formålet. Hvis det ikke er leirgrunn eller dårlig holdfasthet i bakken kan murblokker være en enkel og rask løsning. Uansett valg av fundament bør fiberduk og grus brukes for å skape et stabilt og drenerende underlag. Fiberduken er ekstra viktig ved dårligere grunnforhold da den forhindrer steinmassene fra å blande seg med jordmassene, hvilket minsker risiko for setninger.
Til gulvbjelkelag, vegger og tak er det vanligst å bygge med trebjelker da dette er billigst, lett tilgjengelig og krever ikke noen spesielle verktøy. C14 og C24 er to vanlige fasthetsklasser der høyere siffer innebærer sterkere trevirke. Merkingen finnes på en av endene og for enkelhets skyld kommer vi til å følge grunnregelen der vi bruker C14-klasse trevirke til yttervegger og C24-klasse trevirke til gulvbjelker og takbjelker/takstoler.
Hvor på tomten du vil plassere din søknadsfrie bygning er normalt noe du kan velge selv, så lenge det skjer i umiddelbar nærhet til den permanente boligen. I 2015 kom det nye byggeregler der du blant annet kan bygge opp til 50 m2 og inntil 1 meter fra tomtegrensen uten å søke om dette. Det vil likevel være gunstig å kommunisere planene med naboer slik at man unngår unødige konflikter. Sett deg godt inn i de nye reglene, og sjekk gjerne med byggesakskontoret i din kommune da det kan være lokale avvikelser fra grunnreglene. Mye informasjon finnes også tilgjengelig på nett på respektive kommunes hjemmeside.
I denne guiden kommer vi til å gi en oversikt over hvordan en mindre bygning kan oppføres. Vil du vite mer om spesifikke moment vil du finne dette i våre andre guider.
Selv små bygninger inneholder mange ulike bygningsdeler som krever en eller annen form for vedlikehold. Regelmessige kontroller av tetthet, skader, og begynnende mikrobiell tilvekst er det alltid bra å gjøre både høst og vår.
Man pleier å regne med minst 50 års levetid for nye bygninger, og bygges det riktig er det ikke vanskelig å oppnå dette. En ting det er viktig å tenke på er at behovene og forutsetningene kan endre seg over tid, og da er det bra å ha forberedt for at det er lett å tilpasse til nye krav. Sørg for å få til et godt drenert og stabilt fundament, hold fukt borte, samt unngå kuldebroer hvis bygningen skal være isolert og varmes opp.
Hvis du støper egne fundamenter vil justerbare stolpesko være til sto hjelp for å justere mindre høydeforskjeller.
Når du skal kappe flere like lengder med bord eller bjelker er det enklest å lage en mal å kappe etter slik at alt som skal ha samme lengde får det når det kappes
Byggingen kan bli enklere hvis man lager elementer ett annet sted som deretter monteres i konstruksjonen.
Justeringen av murblokkene blir enklere med et lag med fin subbus brukes på toppen av gruslaget.
En nivelleringslaser er til god hjelp ved alle typer av grunnarbeider.
Vær to personer om jobben, det vil være til stor hjelp i dette prosjektet.
Sjekk alltid med byggesakskontoret i din kommune hvilke regler som gjelder for å sette opp en søknadsfri bygning i din kommune.
Sørg for å planlegge for fremtiden allerede på planleggingsstadiet ved å velge løsninger som gjør det lett å oppgradere. F.eks. kan du legge ned ekstra tomme rør for el og vann, eller en fremtidig isolering.
Følg vår steg-for-steg-guide som hjelper deg med å lykkes med å bygge en bod eller et uthus.
Grovmarker området der bygningen kommer med en loddsnor eller merkespray. Gjør markeringen ca. 40-50 cm større enn bygningen blir i alle retninger.
Grav ut ned til fast masse og fjern all matjord i henhold til markeringene. Grav ned minst 100 mm under bakkenivå for å få plass til et tilstrekkelig tykt lag med grus/pukk. All matjord skal alltid tas bort.
Alle rørinstallasjoner for el, vann, fiber og avløp skal dras til respektive plass på dette stadiet i prosjektet. Tenk på at installasjoner i ikke søknadspliktige bygninger kan være søknadspliktige.
Skjær til og legg ut fiberduk i hele sjaktbunnen. Skjær ut for gjennomføringene til rørene med en kniv.
Legg på et ca. 10 cm. tykt lag med pukk eller grus (8-16 mm) i hele sjaktbunnen.
Komprimer pukken med en vibratorplate i alle retninger til det ikke komprimeres mer. En vibratorplate på 60–100 kg er passende for områder opp til 15 m2. For å få best mulig resultat skal vibratorplaten kjøres i flere omganger etterhvert som pukk/gus fylles på i sjakten for å komme til rett nivå.
Sett ut L-formede hjørnekasser i hvert hjørne og spenn opp en loddsnor mellom hjørnene der ytterveggen skal være.
Mål alle sidene med loddsnor og finjuster til du oppnår riktig lengde og bredde på bygningen. Kryssmål deretter diagonalt mellom hjørnene, får du samme mål begge steder er hjørnene 90 grader. Gjenta prosessen til målene blir så nøyaktige som mulig.
Plasser ut første murblokken i ett hjørne uten å endre på loddsnorens plassering. Bruk et vater og juster til blokken er i vater.
Fortsett å plassere ut murblokker med ca. 40–60 cm avstand. En tettere plassering fordeler tyngden av bygningen over en større overflate hvilket forhindrer setninger. Bruk hjørneblokken som høyde for de neste blokkene gjennom å begynne med å legge vateret fra den første hjørneblokken til neste blokk. For å forlenge vateret kan du bruke en rettholt eller en rett bjelke, f.eks. en av bjelkene som senere skal brukes til gulvbjelkelaget. Plasser også ut en murblokk der midten av gulvbjelken havner.
Bygg gulvbjelkelaget på et plant underlag med 48 x 148 mm bjelker eller kraftigere. Sentrumsavstanden mellom bjelkene bør være 60 cm. Bruk bjelkesko og beslagskruer for å feste de mellomliggende bjelkene.
Som støtte til stubbloftsplatene skal det skrus ett trykkimpregnert bord sentrert på gulvbjelkens underside. I ytterkant skrus bordet kant i kant. Hvis det ikke skal isoleres kan du se bort fra dette momentet.
Plasser gulvbjelkelaget på murblokkene og kryssmål diagonalt mellom bjelkelagets hjørner. Hvis du får samme mål på begge målingene er alle hjørnene rette. Lås gjerne posisjonen med et diagonalt stag over bjelkelaget.
Skjær til biter med grunnmurspapp og plasser mellom murblokkene og bjelkene ved å løfte bjelkelaget forsiktig.
Plasser stubbloftsplater i fakkene i bjelkelaget og isoler med isolasjon som har samme tykkelse som bjelkelaget.
Bygg veggelementene på et plant underlag. Begynn med å kappe til bjelker for bunn- og toppsvill med samme lengde. De stående stenderne kappes deretter og skrus med 60 cm sentrumsavstand.
Ved dører og vinduer setter du stenderne etter modulmålet til døren eller vinduet. Forsøk å sette dører og vinduer mellom takstolene hvis bredden gjør dette mulig. Er det bredere tilpasses konstruksjonen med losholt og vindusbjelke.
Når veggmodulene er ferdigbygget setter du et skråstag mellom stenderne og toppsvillen for å stabilisere konstruksjonen.
Monter veggmodulene ved å skru fast bunnsvillen i gulvbjelkelaget. Bruk deretter vateret og lodd inn veggen og lås posisjonen med skråstag.
Fest vinkelbeslag på toppsvillen med beslagskruer der takstolene skal settes. Takstolene monteres som standard med 60 cm sentrumsavstand og skal alltid monteres rett over en stender, med mindre en stående toppsvill er montert.
Løft på plass første og siste takstol og mål utstikket på begge sider. Lås posisjonen ved å skru beslagskruer i vinkelbeslagene.
Fest en loddsnor ved mønet fra første til siste takstol. Sett på plass de mellomliggende takstolene og juster etter loddsnoren. Takstolenes posisjon vatres opp med et vater og låses fast med skråstag på samme måte som med veggene.
Begynn å legge rupanel fra takfoten og jobb deg opp til mønet. Det siste bordet med rupanel må sannsynligvis klyves ned for å passe ved mønet. Ved gavlene lar du rupanelet stikke ut ca. 5 cm. lengre enn takutstikket skal være.
Mål takutstikket ved mønet og takfot og marker med en slagsnor hvor rupanelet skal renskjæres. Sag etter markeringene med en håndsag eller sirkelsag.
Monter en remse med grunnmurspapp mot rupanelet og fest takfotbeslag med pappspiker langs hele taket.
Monter trekantslekter på rupanelet ved alle gavlene for å avlede vann som eventuelt trenger inn i takkonstruksjonen og når underlagspappen.
Monter trekantslekter på rupanelet ved alle gavlene for å avlede vann som eventuelt trenger inn i takkonstruksjonen og når underlagspappen.
Monter sløyfer med 60 cm. sentrumsavstand, en ved hver takstol. Bærelekten monteres deretter med det sentrumsavstand som anbefales av produsenten av taktekket.
Hvis det skal legges takstein skal takfotslekten monteres på høykant for å kompensere for høydeforskjellen som oppstår ved at den første raden med takstein ikke hviler på en annen rad med takstein.
Takstein legges fra takfoten og opp mot mønet, fra høyre til venstre, i henhold til produsentens anvisninger. Den ytterste raden ved gavlene, samt ved møne og takfot skal festes med spiker eller taksteinskruer.
Velger du å montere takplater skrus disse med farmerskruer i bølgedalen/profilbunnen og skjøtene skal overlappe med minst en profilbredde. Når takplatene på begge sidene er på plass monteres møneplaten.
Når taktekkingen er ferdig skal det sette opp vindsperre på utsiden av veggene med stiftepistol. Skjær deretter ut for dører og vinduer med en kniv.
Monter liggende spikerslag med 60 cm. sentrumsavstand hvis det skal sette opp stående kledning. Skal det være liggende kledning så spikres denne i stenderne. Fest spikerslagene med 5,0 x 90 mm treskruer eller 3,4 x 100 mm spiker.
Ved gavlene må det festes spikerslag langs takutstikket for at kledningens ender skal ha noe å kunne festes i.
Monter et støttebord 4-5 cm under gulvbjelkelaget med lettbetongskrue. Dette forenkler oppsetting av kledningen og sørger for at den kommer i rett høyde og i vater.
Kledningens nedkant kappes med 15 graders dryppnese, med spissen utover, slik at vannet avledes fra endetreet.
Fest kledningen med to 2,8 x 75 mm firkantspiker i hver stender, og kontroller med vateret med jevne mellomrom.
Når all kledningen er på plass monteres hjørnekassene.
Taket avsluttes i gavlene med vindskier og vannbordbeslag. På undersiden av rupanelet ved trekantslekten kan det festes en ekstra bjelke for å skape et stabilt feste til vindskiene.
Langs nedkanten av langsidene avsluttes taket med forkantbord som festes rett i takstolenes ender. Rennekroker til takrennen festes deretter i forkantbordet.
Monter vinduer og dører i veggens varme del selv om du ikke har planer om å isolere bygningen. Dette gjør at du enkelt kan isolere i fremtiden uten å modifisere konstruksjonsløsningene.
Klyv kledningsbord slik at de passer som foringer til dører og vinduer. Forbor før du monterer foringene i dør- eller vinduskarmen. Monterer deretter innramming rundt alle dører og vinduer.
Avslutningsvis monterer du vindusbeslaget med vindusblikkskrue i det tiltenkte sporet som finns i vinduskarmens nedre del.
