Hvis du har et betonggulv innendørs har du troligvis en konstruksjon med støpt plate på mark, som er en av de vanligste byggemåtene i dag. Den er både energieffektiv og fuktbestandig. Har du derimot en løsning med kryperom og trebjelkelag som er dårlig kan du velge å konvertere til en støpt plate. På denne måten kan du bli kvitt eventuell fukt og samtidig få et velisolert gulv med gulvvarme.
Krypkjeller er en risikokonstruksjon som krever regelmessig tilsyn av fuktnivåer og mikrobiell vekst. Hvis du har en problematisk krypkjeller, og i tillegg synes at det er på tide å renovere hele huset, kan du konvertere krypkjelleren til plate på mark som er en av de mest fuktbestandige konstruksjonene.
Å konvertere til en støpt plate er ikke en jobb som gjøres på en dag, men hvis det likevel er snakk om en totalrenovering er det mye å vinne. I tillegg til at det løser problemene med krypkjelleren kan du samtidig passe på å installere vannbåren gulvvarme. I en betongplate er gulvvarmen det billigste alternativet da sløyfene enkelt støpes inn uten noen spesialplater eller modifikasjoner, noe som ellers kreves når det er et trebjelkelag. Selv om du ikke planlegger å varme opp rommet med gulvvarme er det likevel et smart valg å installere gulvvarmesløyfer for fremtidig bruk. Selve gulvvarmeslangen koster bare noen kroner pr. meter.
Hvis krypkjelleren har høye fuktnivåer er det stor sjanse for at deler av bjelkelaget er angrepet av mikrobiell vekst. Dette betyr at du uansett er nødt til å bytte ut deler, noe som gjør konverteringen enda mer fordelaktig. Ytterligere en fordel er at når betongplaten er ferdig støpt har du et ferdig bjelkelag som gulvbelegningen kan legges på.
Isoporen som brukes under platen leveres i ulike S-klasser, f.eks. S60, S80, S100, S200 osv. Tallet er et mål på hvor mange kPa (kilopascal) isoporen tåler av maksimal korttidsbelastning. Forklart med enklere ord så kan du ta bort en null fra S-verdien og da får du belastningen i tonn pr. kvadratmeter, f.eks. S60 = 6 tonn, s100=10 tonn osv. Langtidsbelastningen er vanligvis ca. 30 % av korttidsbelastningen, men dette bør alltid sjekkes mot produsentens spesifikasjoner.
Fyllmassene som brukes under betongplaten hindrer vannet i å komme i direkte kontakt med platen og skaper ekspansjonsrom for vannet takket være fyllmassenes drenerende og kapillærbrytende egenskaper. Fiberduk bør alltid plasseres mellom mark og fyllmasser for å forhindre at de ulike massene blandes og synker sammen.
En nivelleringslaser er det uvurderlig verktøy for å ha god kontroll på høyden når fyllmasser og betong fylles på. Ved støping av større plater der det ikke er mulig å kontrollere dette enkelt for hånd må man bruke en nivelleringslaser. De finnes å leie for en rimelig penge.
Det er viktig å bruke riktig type betong for formålet når du skal støpe. Hvis du bestiller betong har leverandøren kontroll på hvilken betongtype som skal brukes. Når en betongplate støpes bør betongen alltid kjøres ut av en betongbil da det ikke går an å blande så store mengder i en betongblander og samtidig få til en homogen støping.
Armering er et annet viktig moment ved støping for å unngå sprekkdannelser, ta opp laster og spenninger. Armeringsjern kappes enkelt med en vinkelsliper eller boltesaks, og skal alltid plasseres slik i formen at de støpes helt inn for å unngå at de ruster.
Tenk nøye gjennom hvordan du vil ha din plate på mark og dra nytte av alle fordelene den kan gi. Når det vel er støpt er det dyrt og tidskrevende å gjøre endringer.
Å støpe en betongplate er en jobb man ikke har lyst til å gjøre så ofte, og derfor kommer du til å måtte leve med den isolasjonsstandarden du velger i lang tid fremover. Velg derfor å isolere skikkelig under betongen, og har du mulighet er det bedre å velge et lag ekstra. Pass også på å støpe en gulvvarmeslanger når du først er i gang. Dette gir deg muligheten til å konvertere til et lavtemperert varmesystem med større valgmuligheter når det kommer til varmekilde. Hvis det finnes risiko for radon i området du bor kan det være bra å fremtidssikre huset med forberedelse for håndtering av dette hvis behovet skule dukke opp.
Vær gjerne flere personer når det skal støpes slik at hele konstruksjonen kan støpes homogent uten lagdeling.
Du kan lett lage en egen flytavretter av et avløpsrør som du fester på et skaft til en rake.
Støp ikke platen tynnere enn 6 cm, gjerne 8-10 cm. hvis plassen tillater det.
Distanseklossenes høyde skal være halvparten av tykkelsen på betongen slik at armeringen havner midt i platen og må tilpasses tykkelsen som skal støpes.
Følg vår steg-for-steg-guide som hjelper deg med å lykkes med å støpe et betonggulv inne.
Sjekk at det bare er ytterveggene som står på grunnmuren som er bærende. Hvis det finnes bærende innervegger må disse støttes opp før du begynner å rive gulvbjelkelaget.
Før rivearbeidet kan startes må alle installasjoner som el, vann og fiber kobles fra. Bruk en elektriker til å koble fra i sikringsskapet.
Riv av gulvbelegget og undergulvet med brekkjern og bajonettsag. Prøv i størst mulig grad å sortere de ulike materialene på f.eks. en pall på utsiden av huset. Da minsker risikoen for at du skader deg samtidig som du får bort alt rotet fra arbeidsområdet.
Avhengig av bygningens konstruksjon og størrelse kan det være nødvendig å sette opp utvendige støtter mot grunnmuren og ytterveggene før gulvbjelkene tas bort. I slike tilfeller må grunnmuren også stabiliseres med betongplaten ved å støpe dem sammen.
Ta bort gulvbjelkene slik at hele kryperommet blottlegges. En bajonettsag med allroundblad som kan sage i både tre og metall gjør jobben enklere da bjelkene kan være spikret eller skrudd utilgjengelig fra bygningens utside.
Ta bort alt organisk materiale fra kryperommet og sørg for at det er plant. Bruk en nivelleringslaser for å kontrollere at det ikke er større nivåforskjeller enn ± 1 cm.
Skjær til og legg på plass en fiberduk/geotekstilduk som dekker hele bakken. Eventuelle skjøter skal ha ca. 20 cm. overlapp.
Fyll på et ca. 10 cm. tykt lag med 8-16 grus over fiberduken og dekk hele rommet. En måte å lettere få inn alle steinmassene på er å lage en rutsjebane av plater og bjelker som du kan bruke til å få inn materialet gjennom vinduer og dører.
Komprimer grusen med en vibratorplate i alle retninger til den ikke synker sammen lenger. En 60-100 kg vibratorplate er passende for overflater opp til 15 m2. For større overflater anbefales en tyngre vibratorplate. For best mulig resultat skal vibratorplaten kjøres i flere omganger etterhvert som fyllmasser fylles på i kryperommet.
Bruk en håndsag og sag til isoporplater som skal monteres mot eksisterende grunnmur for å bryte kuldebryggen. Lengst opp mot grunnmurens overkant sager du isoporen i ca. 45⁰ slik at den ikke blir synlig etter at det er støpt. Vinkelen er også nødvendig for at betongen skal kunne støpes helt ut til grunnmuren.
Legg ut det første laget med isoporisolasjon av S80 kvalitet eller høyere over hele gulvoverflaten. Forskyv skjøtene når neste lag med isopor legges og fest med isolasjonsspiker. To til tre lag med 10 cm. isopor er vanligst og gir 200 mm respektive 300 mm tykkelse. Bruk håndsag for å kappe de siste radene til rett størrelse.
Monter gulvvarmesløyfene med tiltenkt festeskinne på det øverste laget med isopor. De fleste produsenter leverer gulvvarmetegninger gratis, og der er trykkfallsberegninger, senteravstand og tilførselsinnstillinger beregnet.
Legg ut armeringsnett over hele isoporoverflaten med 5 cm. avstand fra grunnmurens isopor. Overlapp alle skjøter med minst 30 cm. i alle retninger (ca. to ruter). Bind sammen alle skjøter med ståltråd.
Monter distanseklossene ved å løfte opp armeringsnettet og plasser distanseklossen under. Monter distanseklossene med 60 cm. senteravstand.
Hvis din huskonstruksjon krever at grunnmuren stabiliseres ved å støpes sammen med betongplaten skal du bore opp for armeringsjern i grunnmuren. Disse hullene bores med fordel i vinkel og armeringsjernene støpes senere fast i grunnmuren og bindes sammen med øvrig armering med ståltråd.
Fyll opp formen med betong opp til grunnmurens overkant (samme nivå som der isoporen slutter). Vibrer betongen med en vibratorstav og sjekk støpingens høyder med en nivelleringslaser etterhvert som formen fylles med betong.
Slett over betongoverflaten til den blir så jevn som mulig, gjerne i to motsatte retninger.
Etter to til seks timer skal betongens overflate glattes ytterligere med en glattemaskin. Tiden fra støping til glatting bestemmes av temperaturforholdene. Når overflaten er klar for å glattes skal det dannes små fotavtrykk på overflaten når du går på den. For mindre støpinger kan man bruke et glattebrett. Jobb i store sirkelbevegelser.
Vann støpingen med rent vann og dekk til med plast. Hold gjerne betongen fuktig og dekket i 14 dager for best mulig resultat.
Vent ytterligere 2 til fire døgn etter at plasten er fjernet før du begynner å bygge på platen.
