BYGGE TRAPP
En trapp kan være så mye mer enn en passasje mellom to etasjer – med riktig plassering, design og materialvalg blir den et vakkert innslag i ditt hjem. Trappen kan utformes på flere ulike måter og du kan enten bestille en trapp som byggesett eller bygge den helt selv. Å bygge en trapp behøver ikke å være for avansert, men kan med noen få begrensinger være et håndterbart prosjekt for den hendige.
Før du starter
Trapper finnes i mange ulike utforminger for å passe til ulike forutsetninger. Den vanligste typen i norske hjem er en L-formet trapp med sving til høyre eller venstre. Den sparer plass og plasseres ofte slik at man kommer opp langs skråtaket i et 1,5-etasjes hus. Bygger du inn trappen får du dessuten ekstra oppbevaringsplass under.
Andre vanlige trappetyper er rette trapper og U-trapper, som ofte er utformet som to rette trapper med et platå, et såkalt repos på midten. Vil man har en trapp som tar minimal plass kan man velge spiraltrapp eller plassbesparende trapp. Disse har dog sine begrensninger og velges som oftest som trapp til loft eller lignende.
Følg trappeformelen for en bekvem trapp
Uansett trappetype som finnes det noen tommelfingerregler som du bør følge for å få en trapp som er både praktisk og bekvem å gå i. Til å begynne med så bør ikke en trapp være for smal, da kan det bli vanskelig å flytte møbler og andre større gjenstander mellom etasjene. For at en trapp skal anses å være bekvem å gå i bør du følge den såkalte trappeformelen. Da blir trappen hverken for bratt eller for slak. Sørg for at 2 x høyden på trappetrinn + 1 x stegets dybde = 62-63 cm, samt at høyden på trinnet ikke overstiger 20 cm så blir det bra!
Trappens ulike deler
Trinnet er det du står på og hvis det er en lukket trapp er stusstrinn platen som dekker mellomrommet mellom trinnene. Trappens bærende konstruksjon kalles vange, og kan enten være plassert på siden eller under, en på hver side eller en under midten av trappen. Den ytterste kanten på trinnet kalles trappenese, og hvis du har et platå i trappen kalles dette repos, eller trappeavsats.
Komplette trapper finnes å kjøpe som byggesett, eller så bygger du trappen helt selv. Har du allerede en trapp som begynner å se sliten ut kan du med et trappefornyelsessett få nytt liv i din gamle trapp. Vangen og stusstrinn maler man ofte og deretter kles trinnet med nytt materiale.
Søknadsplikt og regler for utforming
En trapp regnes som en bærende konstruksjon i huset og endringer som skal gjøres er derfor ofte søknadspliktige. Kontakt byggesakskontoret i din kommune for å få klarhet i hva som gjelder for deg. Felles er likevel at åpninger mellom trappetrinn eller i rekkverk skal være maks 10 cm. Fri bredde skal være minst 80 cm og fri høyde minst 200 cm. Rekkverkets høyde skal være minst 90 cm høyt og skal ikke gå an å klatre i for små barn. På balkonger eller lignende skal rekkverket være minst 100 cm.
Vedlikehold
Foruten regelmessig renhold behøver oljede trappetrinn et visst vedlikehold i form av å oljes inn på nytt. Hvor ofte avhenger av bruken, men normalt kan dette behøves etter noen år.
Tenk bærekraftig
Ved å bygge trappetrinnene, eller i det minste kle disse med massivt tre av et hardere treslag øker slitestyrken på trappetrinnene. Sørg også for at selve trappenesen tåler påkjenningene, da nettopp denne delen er den mest utsatte i en trapp. Velger du massivt tre her kan dette ofte pusses ned og overflatebehandles på nytt mange ganger, noe som gir din trapp et riktig langt liv.