Fundament / plint har et brett bruksområde og er et veldig passende materiale å sette rett i eller på bakken. Hvis du er ute etter en skikkelig stødig løsning for gjerde, espalier, bod, eller terrasse er det lite som slår et støpt fundament. I vår guide får du vite det som er viktigst med det å støpe, dimensjonere og grave - alt for å få til et vellykket resultat!
Armeringen er et viktig moment når det støpes for å forhindre sprekkdannelse, ta opp last og spenninger. Armeringsjern kappes enkelt med en vinkelsliper, og de skal alltid plasseres i formen på en slik måte at de støpes helt inn. Dette for å unngå at de ruster. Armeringen skal alltid plasseres i den retningen som lasten skal tas opp, og i et fundament blir dette vertikalt.
Avstanden mellom fundamentene bør ikke overstige 2 m, men 120 cm er en bra retningslinje for de fleste konstruksjoner. Mål fra senter til senter på fundamentene. Avstanden avhenger også av hvilken dimensjon som skal brukes på bjelkene mellom fundamentene, og hvor tung hele konstruksjonen blir.
Hvis du planlegger å støpe et husfundament eller andre mer avanserte konstruksjoner må du alltid rådføre deg med kvalifiserte fagfolk.
Å bruke ferdigstøpte fundamenter er det enkleste, og du slipper hele prosessen med å støpe. De leveres ofte i lengder på 500 mm eller 700 mm, og lengde du skal velge er avhengig av hva fundamentet skal brukes til. De lengste er godt egnet til tyngre konstruksjoner som et anneks eller stor bod. De korte egner seg til å bygge en terrasse, et gjerde, eller lignende lette konstruksjoner.
At fundamentet skal settes på frostfri dybde er noe du kanskje har hørt mange ganger. I virkeligheten kan frostfri dybde være 1,5 m eller dypere ned i bakken. Det viktigste for enkle konstruksjoner der fundamentet ikke settes så dypt er at det legges drenerende masser som singel eller pukk i bunnen av utgravningen, og på siden av fundamentet. De drenerende massene sørger for at fundamentet ikke kommer i direkte kontakt med vann og dermed unngår du telehiv. Drensmassene gir vannet mulighet til å ekspandere takket være sine drenerende og kapillærbrytende egenskaper. Du bør alltid bruke markduk under drensmassene, det forebygger setninger gjennom å holde jorden unna drensmassene.
Det er viktig å bruke riktig type betong når du skal støpe fundament selv. Det finnes veldig mange forskjellige typer men den vanligste betongen for fundamenter er grovbetong. Hvis støpingen skjer i minusgrader kan du tilsette frostbeskyttelse når betongen blandes. Les alltid instruksjonene på produktet for se hva det er egnet til og hvordan det skal blandes.
Du kan også velge å blande betongen selv med sement, sand/grus og rent vann. Det kan være et bra alternativ hvis du skal støpe større mengder, da det blir noe billigere pr. volumenhet. Det er veldig viktig at sanden/grusen er ren uten noen forurensning, da dette kan føre til korrusjon (rust) i armeringen.
Et fundament har normalt ikke noe vedlikeholdsbehov, men det kan være bra å sjekke så det ikke har kommet frem mikrobiell vekst.
Unngå å støpe større fundament enn du behøver for det aktuelle prosjektet, da sparer du inn en hel del materiale. Betong er tungt og har en stor del av sin miljøbelastning koblet til transport, så kan du spare inn noen sekker minsker påvirkningen på både miljøet og lommeboken. Graver du i urørt mark er denne ofte allerede stabil og komplementerer du med å sørge for at vannet kan dreneres bort behøves som oftest ikke så store fundamenter for å få et stabilt resultat.
Hvis du vil justere høyden på søyleskoen kan du bruke justerbare søylesko.
Ønsker du ytterligere stabilitet kan du helle betong ned på drensmassen og støpe en plate der, som du senere fester fundamentet i. Støp inn armering stående i denne platen slik at platen og fundamentet forankres i hverandre når du støper.
Hvis det er leire i bakken, eller generelt ustabil masse kan det være at du må grave dypere for å komme til fast grunn.
En måte å forsterke fundamentet på er å sette eller støpe den på en større steinhelle. På den måten fordeler du trykket utover på en større overflate, og fundamentet tåler mer vekt.
En annen måte er å støpe en plate nede i gropen.
Følg vår steg-for-steg-guide som hjelper deg med å lykkes med å støpe fundamenter.
Mål opp senteravstanden mellom fundamentene som skal støpes og marker med en markeringsspray.
Grav en grop på ca 60 cm i diameter. Dybden skal være tilstrekkelig for ca 10 cm drensmasse pluss fundamentets høyde.
Klipp til en markduk som plasseres i gropen, og fyll på ett lag med drensmasse som er minst 10 cm tykt.
Hvis du bruker et ferdigstøpt fundament plasserer du det på drensmassen og justeres så den er i lodd i alle retninger. Du kan med fordel bruke fundamentet til å pakke drensmassen hardere sammen, slik at det blir mer stabilt. Bruk en loddsnor mellom fundamentene for å få de i linje med hverandre.
Skal det støpes så kappes støperøret til rett høyde og plasseres i bunnen på drensmassen. Gjenta prosessen for alle fundamentene som skal støpes.
Fest en loddsnor mellom fundamentene og grovjuster støperørene. Fyll tilbake masser litt av gangen samtidig som du justerer støperøret etter loddsnoren.
Forbered treklosser som senere skal brukes for å stabilisere søyleskoene når det støpes.
Kapp til fire armeringsjern for et støperør med en diameter på 200 mm, ca. 10 cm kortere enn støperørets lengde. Plasser de jevnt fordelt ut i støperøret og fest de med ståltråd.
Bland betongen i henhold til instruksjonene på sekken. Bruk alltid rent vann og la betongen få hvile noen minutter før du bruker den.
Fyll forsiktig på i støperørert og vibrer den med en pinne innimellom for å få ut luft i betongen.
Sett søylesko i betongen. Bruk et vater for å få de i lodd, og fest de med treklossene som ble forberedt tidligere.
Dekk til med plast og la betongen herde i henhold til produsentens anvisninger. Vann betongen med jevne mellomrom de tre første dagene etter støpningen.
Skjær bort den overflødige delen av støperøret og kapp ståltråden.
Da var fundamentet på plass, og du kan fortsette med det som skal bygges!
