Eldre hus er sjeldent like godt isolert som nye hus. Dette gjør at det er vanskelig å holde varmen innendørs på vinteren, og utendørs på sommeren. Et bra tiltak er å etterisolere. Dette hever komforten, og man kan i tillegg spare gode penger på oppvarmingen. Gjort riktig kan det også øke verdien på huset.
Etterisolering av yttervegger kan gjøres på to måter, enten fra innsiden eller fra yttersiden. Hva som er best avhenger av hvilke forutsetninger ditt hus har. Disse forutsetningene er også med på å styre hvor mye etterisolering som er fornuftig, og utfra hvor godt isolert huset er før du starter prosjektet.
U-verdi angir hvor god varmeisolerende evne en bygningsdel har.
Verdien, som også kalles varmegjennomgangskoeffisient måles i watt pr. kvadratmeter og graden celsius . Dette angir hvor mye varme som lekker ut pr. kvadrameter, og jo lavere verdien er, jo bedre er isoleringen. Avhengig av en veggs isolasjonsevne, har tilleggsisolering ulik effekt, da effekten minsker med økt tykkelse på isolasjonen. Isolasjon finns med ulike λ-verdier (lambda) og beskriver et materiales varmeledningsevne.
Verdien, som også kalles varmegjennomgangskoeffisient måles i watt pr. kvadratmeter og graden celsius . Dette angir hvor mye varme som lekker ut pr. kvadrameter, og jo lavere verdien er, jo bedre er isoleringen. Avhengig av en veggs isolasjonsevne, har tilleggsisolering ulik effekt, da effekten minsker med økt tykkelse på isolasjonen. Isolasjon finns med ulike λ-verdier (lambda) og beskriver et materiales varmeledningsevne.
Det vanligste er at man gjør etterisolering utvendig, og ofte i forbindelse med bytte av kledning. På den måten blir det en kostnadseffektiv oppgradering på to områder samtidig. Huset får en ny fasade, og blir mer energieffektivt.
Fordelene er at innsiden av huset ikke påvirkes, og at det er lett å etterisolere uten at det oppstår kuldebroer ved f.eks innervegger. Ulemper er at kledning må byttes og dører og vinduer havner lenger inn veggen. Ved tykkere etterisolering kan det være nødvendig å flytte disse lenger ut. Dette påvirker da også alle lister og foringer innvendig.
I enkelte tilfeller er det ikke mulig eller ønskelig å etterisolere utvendig og da er det mulig å gjøre dette innvendig isteden. På den måten påvirkes ikke fasaden eller husets karakter, og man behøver ikke flytte dører og vinduer.
Dog er det viktig å tenke på at alle innvendige overflater tilknyttet en yttervegg påvirkes, noe som gir stor innvirkning på innsiden av huset. For eksempel må våtrom som har en yttervegg gjøres om da fuktsperren påvirkes. Og veggmontert innredning som kjøkkenskap må nedmonteres når du skal etterisolere innvendig. Dessuten påvirkes husets tekniske system langs yttervegg, som f.eks elektriske installasjoner og VVS.
Kontakt en elektriker tidlig for å planlegge elektriske installasjoner. Dette gjør det som oftest rimeligere, og man får et bedre sluttresultat for utebelysing og andre el-installasjoner.
Bytte av kledning og farge kan sees på som en større endring av bygningens karakter og dermed være søknadspliktig. Sjekk med byggesakskontoret i din kommune i god tid før du påbegynner arbeidet.
Tenk på at eventuelle elektriske installasjoner og vannutslipp kanskje må å byttes ut.
Følg vår steg-for-steg-guide som hjelper deg med å lykkes med å etterisolere yttervegg.
Begynn med å ta bort nedløpsrør fra takrenner, hjørnekasser, vinduskasser inklusive skjulte foringer og lignende. Ta ned espalier, utebelysning og andre detaljer som er montert på fasaden. Her må du kanskje tilkalle en elektriker.
Deretter må det tas en beslutning på om eksisterende kledning skal tas bort, eller om man skal la den sitte. Finnes det en luftspalte er det viktig at denne tettes og at det skapes et jevnt underlag for isolasjonen. Derfor bør eventuelle overliggere tas bort. Tenk også på at om eksisterende ytterkledning blir sittende kommer denne til å bidra til en økt tykkelse på veggen, noe som ikke alltid er optimalt.
Skal eksisterende ytterkledning fjernes tas denne bort sammen med de lektene som den har vært festet i. Eksisterende veggpapp eller vindsperre behøver ikke fjernes da den ikke er diffusjonstett.
Skal ytterkledningen gjenbrukes legges denne på egnet sted i horisontale lag fri for vegetasjon. Det er også en god idé å legge strølekter mellom lagene og å dekke til med en presenning mens det lagres. Er huset kledd i eternitt bør du være ekstra forsiktig da det inneholder asbest.
Etterisoleringen skal i dette tilfellet gjøres i to lag med 45 mm tykk isolasjon, lagt i kryss for å minimere kuldebrygger og dermed øke isolasjonens effektivitet.
Bjelkelaget for det nye laget med isolasjon begynner med at en bjelke på 45 x 45 mm monteres i underkant av veggen med hjelp av 90 mm treskruer. På denne bjelken kommer isolasjonen til å bli plassert senere og den hindrer også mus å komme til inn i isolasjonen.
Fortsett å montere liggende bjelker 45 x 45 mm med C/C 60 cm avstand oppover hele veggen. Det kan være bra å sage til «distanser» som man kan stille på den monterte bjelken mens en ny monteres.
Bjelker av samme dimensjon monteres også rundt vinduer og dører for å kunne feste lister og foringer utvendig. Dessuten blir det vanskeligere for mus å ta seg inn i isolasjonen.
Når det liggende bjelkelaget er ferdig, skal mellomrommene fylles med 45 mm tykk isolasjon. Pass på så det ikke blir glipper i skjøtene på isolasjonen. Disse skal trykkes lett mot hverandre uten at det komprimeres.
Etter at første laget med isolasjon er på plass, er det tid for neste lag av bjelker gjennom å feste stående bjelker 45 x 45 mm. Begynn i et hjørne og monter med C/C 60 cm avstand.
På samme måte som tidligere skal vinduer og dører kles med en ramme av samme dimensjon som bjelkelaget.
Nederst i hvert fakk blir det en glippe der mus kan ta seg inn i veggen. Dette forhindres gjennom å montere musebånd.
Fyll opp med isolasjon i fakkene mellom de stående bjelkene og vær nøye her også, så det ikke blir glipper mellom i isolasjonen i skjøtene. Begynn nedenfra med en hel skive og arbeid oppover. Den øverste skiven må sannsynligvis skjæres til, og det som blir til overs starter man med i det neste fakket.
Når all isolasjon er på plass er det montering av vindpapp eller vindsperre som står for tur. Den sørger for at det ikke blåser kald luft inn i isolasjonen med økt nedkjøling som resultat. Det er den stillestående luften som isolerer. Veggpapp eller vindsperre monteres horisontalt med start lengst nede og festes med stiftepistol. Endene i starten og slutten skal festes i en bjelke, og skjøtene skal overlappe med minst 10 cm.
Neste omgang skal legges med en overlapp på minst 10 cm, noe som gjør at f.eks. vann vil renne på utsiden og ikke inn til isolasjonen. Vær nøye med monteringen ved alle kanter og tilkoblinger samt gjennomføringer, slik at det blir vindtett.
Veggen er nå isolert og vindtett og neste steg er nå å forberede for ytterkledning gjennom å montere lekt for panel. For å få et stødig underlag å spikre panelet i, anbefales også her 45x45 mm virke.
For mer informasjon om hvordan du monterer ytterkledning, se vår guide om ytterkledning.
