Plint eller jordspyd – hva er best?

For gjerder, plank eller en terrasse holder det ofte med plinter eller jordspyd for å feste konstruksjonen i bakken. Dette er to festetyper som har både likheter og forskjeller. Her forklarer vi hvilken som passer best for ditt byggeprosjekt, samt hvilke miljøfordeler de har.

Mange byggeprosjekter krever en eller annen form for forankring i bakken som tåler belastning over tid. Da er det viktig med en stabil grunn som ikke forskyves på grunn av tele eller andre ytre påvirkninger.

En enkel løsning for lette til moderate belastninger er bruk av jordspyd, også kalt stolpefundament. Dette er en metallholder med feste for en stolpe på toppen og et spyd i bunnen som slås ned i bakken med en slegge. Denne løsningen fungerer best i jord uten mye stein og gir raskt forankringspunkter for et lavere gjerde. Jordspyd egner seg også for mindre bygg som en bod eller en lekestue med en bunnramme, der flere jordspyd kan støtte hverandre.

Betongplinter kommer enten ferdigstøpt fra fabrikk eller kan støpes på stedet. For å montere betongplinter må du grave litt dypere enn plintens høyde, fylle bunnen med komprimert grus og deretter kompaktere massen rundt plinten etter montering. Det ekstra arbeidet du legger ned i betongplinter gir deg en stabil grunn som holder i mange år.

Skrupåler er et godt alternativ til betongplinter, da de skrus rett ned i bakken og eliminerer behovet for graving. Dette sparer både tid og arbeid, slik at du raskere kan fortsette med resten av byggeprosjektet. Korrekt monterte skrupåler er like stabile som betongplinter og har samme holdbarhet.

Skrupåler – bedre for miljøet enn betong

For enklere byggeprosjekter med lavere krav til fundamentet, og dersom tomten har relativt steinfri jord, kan jordspyd være et godt valg. Hvis bakken inneholder mye stein, kan betongheller være nok som støtte for en terrasse. Dersom du har høyere krav til fundamentet, står valget mellom betongplinter og skrupåler.

Skrupåler har flere fordeler – de krever mindre arbeidsinnsats og gir mindre inngrep i tomtemiljøet siden de ikke krever graving. Ulempen er at skrupåler ofte er dyrere enn betongplinter, men kostnaden utgjør likevel en liten andel av den totale byggeprosjektbudsjettet. Den største miljøfordelen er at skrupåler ikke krever betong, noe som kan redusere CO₂-utslippet med opptil 60 % sammenlignet med betongplinter.

Fordeler og ulemper med betong

Betong inneholder sement, som har en svært energiintensiv produksjonsprosess. Materialet er også tungt, noe som fører til høyere utslipp ved transport fra fabrikk til sluttbruker. Samtidig har betong en lang levetid og påvirker ikke miljøet etter at det er på plass. I tillegg til materialvalg påvirkes også levetiden av konstruksjonsløsningen og hvordan fundamentet er utformet.

All produksjon medfører en viss miljøpåvirkning. For å redusere ditt miljømessige fotavtrykk kan du tenke på to ting:

1. Bygg for lang levetid – En solid konstruksjon reduserer behovet for reparasjoner og utskifting av materialer.
2. Velg materialer med lav miljøpåvirkning – Ulike materialer har ulik påvirkning basert på energibruken i produksjonsprosessen og hvilke råmaterialer som benyttes.

Ved å gjøre bevisste valg kan du både bygge bærekraftig og samtidig sikre et solid fundament for ditt prosjekt!

Betongkonstruksjon

Støpe fundament

Bygge rekkverk til terrassen

Bjelkelag terasse