Alle disse variantene av skjerming er veldig like konstruksjonsmessig og i denne guiden kommer vi til å vise hvordan man bygger et gjerde. Hvis du skal bygge et plankegjerde eller espalier endrer du bare på stolpenes høyde og tilpasser ribber og spiler.
Hva er forskjellen mellom tett plankegjerde, stakittgjerde og espalier?
Definisjonen på et tett plankegjerde er at konstruksjonen er tett og at det fungerer som innsyns- og vindskjerming. Den dekkende delen er som oftest av tre men kan også være av seilduk eller glass.
Et stakittgjerde er en spinklere konstruksjon der minst halvparten skal bestå av luft. Hvis det er 70 mm brede spiler/bord skal avstanden til neste lekt være 70 mm eller mer for å regnes som et stakittgjerde.
Espalier derimot er en veldig tynn konstruksjon som bygges på samme måte som ett plankegjerde, men med betydelig færre ribber og spiler. Fordelen med espalier er at det sjelden krever en byggesøknad på tross av høy høyde, men funksjonen kan bli nesten den samme som et tett plankegjerde når plantene dekker espalien.
Forankring med fundamenter holder best
Den beste forankringen er å støpe fundamenter eller bruke ferdigstøpte fundamenter som graves ned i bakken. Det viktigste er at stolpene festes skikkelig da det er de som står for størstedelen av konstruksjonens stabilitet, hvilket kan gjøres på flere måter. F.eks. finnes det flere ulike varianter av stolpesko og jordanker som gjør det mulig å montere rett på terrasser, steinheller eller på bakken. Disse passer best til lave og enklere konstruksjoner som stakittgjerde eller espalie.
En annen metode er å grave stolpene rett ned i bakken, men livslengden blir ikke like bra når treverket kommer i direkte kontakt med bakken.
La behovet styre
Hvilken forankring du velger kommer an på bruksområdet, ønsket livslengde og utskiftbarhet. Med fundamenter får du en veldig lang levetid, som kommer til å være lenger enn stolpenes, og det blir enkelt å bytte ut stolpene i fremtiden. Dette i motsetning til nedgravde stolper rett i bakken. For tette plankegjerder før det alltid brukes fundamenter da vindtrykket er høyt.
Trykkimpregnerte materialer holder lengst
For best mulig holdbarhet bygger du med trykkimpregnerte materialer, hvilket gir en sølvgrå patina over tid hvis det behandles med treolje på samme måte som med en terrasse. Hvis du vil ha en malt konstruksjon for å matche husets farger kan du også bruke trykkimpregnerte materialer. Men det er viktig at det impregnerte treverket får stå ubehandlet en sesong slik at overflødig impregneringsvæske får tørke ut, ellers kan den misfarge malingen samt at malingen lett flasser. Hvis du ikke vil vente så lenge kan du bruke ubehandlet treverk og behandle det på samme måte som kledningen på huset, men det kommer til å kreve et mer regelmessig vedlikehold.
Hvilke regler gjelder?
Du bør alltid sjekke med byggesakskontoret i din kommune om hvilke regler som gjelder der du bor, men det finnes noen grunnleggende retningslinjer for hva som ikke er søknadspliktig. Hvis gjerdet ikke er høyere enn 1,5 meter, og ikke hindrer fri sikt i trafikken behøver du ikke søke. Dette gjelder ikke tette plankegjerder som går under regler om levegger. Dette er statlige regler og det kan være avvik i kommunene, sjekk derfor med din kommune. Dette hindrer deg ikke i å bygge høyere eller å bygge ett tett gjerde men du må søke om dette. For det gode naboskapet skyld kan det også være bra å snakke med naboen om hvilke planer du har, hvem vet – kanskje du til og med får noen gode råd!
Vedlikehold
Hvis du har bygd med trykkimpregnerte materialer skal du vedlikeholde på samme måte som med en terrasse, og du kan med fordel vedlikeholde den i forbindelse med at terrassen får sitt vedlikehold. Hvis du har malt konstruksjonen med grunningsolje, grunning og maling skal det vedlikeholdes på samme måte som kledningen på huset.
Tenk bærekraftig
Stakitt- og plankegjerder og espalier utsettes for værets krefter fra alle kanter og hold og det er derfor en god ide å overveie å bygge med trykkimpregnerte materialer. Impregneringen består av kobbersalter og sørger for at treverket holder i minst 25 år. Dette gir en stor miljøfordel ut fra et livssyklusperspektiv sammenlignet med mange andre alternativer, og bidrar i tillegg til at du slipper å bruke så mye tid på vedlikehold.