En pusset fasade er kanskje mest vanlig på et murhus men kan også forekomme på et trehus. Hvis arbeidet er korrekt utført kan fasaden – med minimalt vedlikehold – holde i nesten 50 år. Dette gjør at fasadetypen har vært og fortsatt er et veldig populært alternativ. I tillegg er det veldig stilig og utføres i mange forskjellige stiler. I denne guiden viser vi deg hvordan du pusser en yttervegg.
Det finnes mange ulike typer pussede vegger. Begreper som sprutpussing, tynnpuss eller finpuss høres kanskje kjent ut? Hvilken pussemetode som velges avhenger av husets konstruksjon og bygges opp i sjikt fra grunning til overflatelag. Kombiner så med pussede hjørner og vindusutforinger samt gesims langs taket så får du nesten uendelig mange kombinasjoner.
Vanligvis pusses det på tegl, betong eller lettklinkerblokk, men det er også mulig å pusse et trehus. Da monteres det f.eks. utvendige gipsplater som det monteres nett på og pusses. Uansett hva som skal pusses er det viktig med et stabilt underlag for å unngå sprekkdannelser i pussen. For god vedheft er det også viktig at overflaten er fri for løse partikler og skikkelig rengjort.
Puss, murpuss eller mørtel om det ofte også kalles, kommer i et antall ulike hardhetsklasser. Den hardeste pussen blandes med sement om benevnes som sementmørtel. Den vanligste pussen har kalk som bindemiddel og kalles ofte kalkmørtel. Uansett hva du velger skal du aldri velge en hardere puss ovenpå en svakere puss. Det vil si at hvis veggen tidligere er pusset med kalkmørtel må du fortsette med dette.
Før du pusser en lettklinkervegg skal du først grunne den gjennom å slamme veggen med et tynt lag mørtel. Dette blandes med en del sement og fem deler mursand som blandes til det får en konsistens som ligner på velling. Påfør et 2 – 3 mm tykt lag med et pussebrett og bruk deretter en kalkbørste for å jobbe det inn i fasaden til den er helt mettet. Grunningen gjøres for å få bedre vedheft, men også for at du skal slippe å få en rutete vegg når det er fuktig fordi murblokken og fugene suger opp ulik mengde fukt.
Etter at overflaten er grunnet og har tørket tilstrekkelig til å bli lysere skal veggen kles med pussenett. Dette gjøres for å forhindre sprekkdannelser gjennom å armere pussen. Derfor skal nettet helst plasseres midt i nettet og dette gjøres ved å feste nettet med spesielle fester. Begynn gjerne med alle utforinger og andre steder der det må klippes til små biter med nett. Deretter kles alle veggene med pussenett, og sørg for å ha minst 10 cm overlapp i alle skjøter. Som et siste tiltak monterer du også biter med nett i diagonalen ved alle hjørner i foringene, dette forhindrer diagonale sprekker fra hjørnene.
Når du pusser begynner du med foringene og pusser deretter veggene. Det betyr at dersom du får noen sprekker mellom foring og veggpuss, vil dette havne i foringen og ikke på fasaden hvor det er mer utsatt for fukt. For å få fine rette utforinger bruker du støttebord som festes til hjørnet og justeres inn til riktig posisjon. Deretter kan du pusse mot støttebordet og bruke kanten til å dra av mot. Du gjør det på samme måte på ytterhjørnene på veggene, og deretter tar du bort støttebordet og fester det på andre siden av hjørnet. De små hullene som kommer av at du festet støttebordet kan du fylle med puss før all pussen har herdet ferdig, da går det fint å skure sammen overflaten.
Vanligvis legger man på 10 – 15 mm tykt lag, og skulle du behøve mer enn dette så kan du legge på flere lag, f.eks. hvis det er behov for å rette opp en vegg. Tykkelsen styres av lirene du setter opp med maks. en meter avstand fra hverandre, og kontroller at utsiden er rett og i lodd. Pussen kastes deretter på mellom lirene og dras av med et bord i en sagende bevegelse, og overskuddet havner ned i bøtta og brukes på neste område. Når overflaten på begge sidene av lirene er dratt av kan liren tas bort og sporet fylles igjen med puss.
Det siste momentet i pussingen er å skure overflaten på veggen og gi den sin endelige struktur. Dette gjøres når pussen har blitt fast men ikke herdet ferdig, det vil si at overflaten bør ha tørket noe og at pussen kjennes fast når du begynner å skure med pussebrettet. Hvis det er for mykt må du vente litt til. Bruk pussebrettet i sirkelbevegelser og skur over til overflaten blir tett og jevn. Hvis du vil ha en overflate med mer liv i kan du bruke en kalkbørste og lage mønster etter eget ønske.
Siden puss av fasaden er noe som gjøres utendørs er denne typen arbeidsmoment i aller høyest grad væravhengig, så det det bra å ha kontroll på værmeldingen for de kommende døgnene. Det skal helst ikke vær for varmt eller for mye vind som gjør at pussen tørker for fort, men heller ikke regne selv om det gjerne kan være fuktig i luften. Derfor passer det ofte bra å gjøre denne typen prosjekt tidlig om væren eller høsten, og unngå frost selv om det finnes frostbeskyttelse om kan tilsettes. Den nypussede overflaten skal beskyttes fra regnvær i minst tre dager, og hvis det er varmt der du bor bør du også vanne overflaten etter et døgn. Vann da en til to ganger pr. dag i tre til fem dager.
Er det riktig utført vil en pusset fasade holde lenger og du behøver troligvis bare å vaske av å male om på et tidspunkt. Hvis du får skader på pussen hakker du bort det løse og reparerer ved å først grunne og så pusse med ny mørtel. Velg da gjerne en mer finkornet mørtel, da blir det lettere å få en fin overgang til den eksisterende pussen.
For å skape gode forutsetninger for at din pussede fasade skal ha lang livslengde starter det hele med et stabilt underlag. Ellers kan bevegelser i underlaget lage sprekker i pussen som deretter kan bidra at den løsner. Hvis det likevel skulle oppstå småsprekker er det viktig at disse blir reparert med en gang for å forhindre ytterligere skader på fasaden, med større reparasjoner som resultat. Husk også å ha kontroll på hvilken type mørtel som brukes slik at du aldri bruker en hardere mørtel på et svakere underlag.
Kjøp eller lån en betongblander, ofte kalt tombola, hvis det er store overflater som skal pusses. Da er det mye mørtelpuss som skal blandes.
Vær gjerne to personer om jobben og del opp pussingen i ulike deler om mulig. Det blir fort både et stort og tungt arbeide som skal gjøres.
Dekk til med plast på bakken der du holder på så kan du gjenbruke det du søler.
Test å pusse på en plate først hvis du ikke helt har bestemt deg for hvilken finish du vil ha. Da kan du prøve på å både skure over med pussebrett og dra over med en kalkbørste og sammenligne resultatene.
Puss utforingene først så kommer eventuelle sprekker til å havne inne i utforingen i stedet for på fasaden. Der er de bedre beskyttet fra regn.
Følg vår steg-for-steg-guide som hjelper deg med å lykkes med å pusse en yttervegg.
Begynn med å maskere alle deler som ikke skal pusses. Da slipper du å få noe søl på disse overflatene. Hvis du skal pusse vindus- og dørforingene maskerer du ca. 2 mm inn på karmene.
Kontroller så at veggen er ren og at det ikke finne masse løse partikler som kan svekke vedheft.
Bland til slam for å grunne veggen med dette, og bruk en del vanlig sement og fem deler finkornet sand som blandes til en konsistens som er litt tykkere enn velling.
Legg på et 2 - 3 mm tykt lag med denne mørtelen med hjelp av et pussebrett. Bruk deretter en kalkbørste for å sørge for at veggen mettes helt med slammet.
La slammet tørke til det blir lyst før du fortsetter med forberedelsene for å pusse veggen.
For best mulig og mest holdbare resultat skal du først feste nett på alle overflater som skal pusses, dette armerer pussen og hindrer sprekkdannelser. Nettet fester du med egne nettfester i plast, og du begynner med å sette fast nettet i alle utforingene. Husk å la alle skjøter overlappe med 10 cm.
Når foringen har fått nett er det tid for de større veggflatene. På samme måte som når man tapetserer er det enklest å sette nettet vertikalt. Nettet festes med egne nettfester og alle skjøter skal overlappe med 10 cm.
For å unngå diagonale sprekker fra hjørnet i foringene er bra å feste remser med nett diagonalt. En liten arbeidsinnsats som øker kvaliteten på resultatet betraktelig.
Når alt er på plass er det tid for å begynne å pusse. Begynn med foringene. Fest bord langs vindusutforingene på fasadens ytterside og bruk vateret og sjekk at de er helt i lodd. Sjekk også med en vinkelhake mot vinduskarmen slik at foringene blir vinkelrette mot denne.
Bland mørtelpuss i henhold til instruksjonene på posen. Det er viktig at det blandes etter den anbefalte tiden. Bland en passelig stor mengde som du tror at du kommer til å bruke i løpet av en time. Bland så mer hvis du behøver.
Vann overflaten som skal pusses slik at den blir litt fuktig. Det hindrer veggen i å suge ut all fukt fra mørtelpussen før den rekker å herde.
Kast på mørtel med en rask bevegelse med hjelp av en murskje eller lett på mørtel med et pussebrett. Ha gjerne litt plastfolie under så du kan gjenbruke mørtelen du søler.
Dra av med et lite pussebrett eller fugebrett langs bordene du satt opp rundt og la deretter pussen i foringene få hvile.
Fortsett på samme måte med resten av utforingen ved å først fukte overflaten før du kaster på mørtel og lar det sette seg.
Kontroller den første utforingen du begynte med og kjenn om den har begynt å sette seg. Hvor lang tid dette tar avhenger av både luftfuktighet og temperatur, samt hvordan du blandet mørtelen. Hvis det kjennes ut som at den er passe fast kan du fortsette med neste steg.
Ta bord bordene rundt utforingene og fest i stedet bord langs utforingenes innside slik at kanten på bordene stikker ca. 10 – 15 mm utenfor. Kontroller at kantene er i lodd da det er disse som sammen med lirene skal guide deg til en rett vegg.
Fest deretter 10 – 15 mm tykke lirer til veggen med en meters avstand i mellom og kontroller at de er i lodd. De kommer til å fungere som guider når du senere drar av pussen og de hjelper deg å få en jevn overflate.
Ta et rett bord som er lengre enn avstanden mellom lirene og kontroller at nettet ikke stikker ut og tar i bordet noe sted. Hvis det gjør må du justere dette før du kaster på pussen.
Bland til mørtel på samme måte som tidligere og kast på pussen nedenfra og opp eller legg på puss med pussebrettet.
Anvend deretter det rette bordet som du tidligere kontrollerte nettet med og dra av nedenfra og opp i en sagende bevegelse. Overskuddet øser du tilbake i spannet og kan bruke på nytt. Hvis det er for lite puss noe sted er det bare å legge på mer og deretter dra av på nytt.
Når du er fornøyd fortsetter du med neste fakk på samme måte. Når begge overflatene på respektive side av en lire er ferdig kan du fjerne liren. Skjær med murskjeen langs kanten på liren slik at den løsner lettere uten at du drar med deg noe puss.
Legg så i puss der lirene har sittet og jevn til i samme nivå som øvrige overflater.
Fortsett deretter på samme måte til hele overflaten er pusset og la den hvile en stund så den rekker sette seg.
Når overflaten har begynt å tørke noe, uten å ha herdet ferdig – samt at pussen begynner å kjennes fast – så kan du begynne å dra over overflaten med et pussebrett. Fukt overflaten litt ved å kaste på vann med en kalkbørste og dra forsiktig over med pussebrettet i sirkelbevegelser. Hvis du heller vil ha litt mer liv i overflaten kan du bruke kalkbørsten og lage mønster.
Med alle overflater ferdig gjenstår det å beskytte fasaden fra for regn. Er det varmt, mye vind og tørt bør du også vanne fasaden en til to ganger pr. døgn i tre til fem døgn. Men vent til dagen etter med å begynne å vanne så du ikke risikerer å ødelegge overflaten.
